Logg 20.04.2016

Tur: Austeråsfjellet

Trimmingser: Torhild, Elisabet, Mona, Guri, Johanne, Anne, Hilde (7 stk)

Oppmøte: Parkering nersida veien bortforbi drivhusene

Vær: Opphold og kaldt

Føre: Felleføre, hardt ned

Tidsbruk: 2 timer og et kvart

Loggfører: Hilde

Du store min for en fin tur! Skarp sno holdt damene i gåinga hele veien. På toppen var det på med klær og av med feller i ei viss fart. Elisabet så det likevel likt å blotte fingrene for å ta et bilde eller to. Ifølge Johanne er det Elisabets spesialitet å ramle på flat mark. Og det gjorde hun nå også. Men verken dame eller mobil fikk skade. Lignende beteende hadde blitt observert på Slarverennet også. Men når det kommer til nedoverbakkene har hun stø kurs! Da var det kanskje en smule verre med oss andre, for det var blitt temmelig hardt. Vi var enige om at vi ville frabe oss stilkarakterer. Men ned kom vi og lykkelige var vi! Og som en liten dessert fikk vi en god latter i bilen da Guri påsto at den nye sykkelveien i Kirkegårdsveien var så krøkkete laget at man må gå ut av bilen for å se om det kommer noen fra høyre!

Logg 13042016
Tur. Krokvannet
Trimmingser: Anne, Johanne, Elisabet, Torhild, Bente, Audhild, Kirsti H , Beate og Turid (9 stk)
Oppmøte: Trykkbassenget i Kroken kl 1930
Vær: Opphold og en snøbyge'
Føre: Blå extra, VR65 og kortfeller. ca 8 kuldegrader
Tidsbruk: 1,5 timer
Loggfører: Turid

Kommentar:
Beate og Kirsti valgte å gå på fot i området. De så vi ikke mer til og dermed fikk vi heller ikke vite hvor deres løype hadde gått. Vi som gikk på ski merka allerede i første bakken at kortfeller ikke var optimalt på løssnø og kaldt føre. Skiene ville ikke sitte. Torhild som hadde smurt med blå extra og >Bente som hadde smurt med VR65 satt som bare det. Bente hadde funnet sin VR65 i heimen og smurt med den for den hadde ho aldri prøvd før. Vi andre lurte på om smørelatskapen holdt på å ta fullstendig overhånd. Moralen ble at av og til så lønner det seg å smøre. Det ble en kjempefin tur opp med innslag av en kort snøbyge og nydelig lys. Nedturen gikk som svusj med stor juhufaktor. Vi håper på mange skiturer enda før våren kommer for fullt.

Logg 06.04.2016

Tur: Håkøybotn retning Straumsbukta

Trimmingser: Turid, Bente, Audhild, Elisabet, Mona, Johanne, Liv Ingrid, og Hilde (8stk)

Oppmøte: Parkering i Håkøybotn

Vær: Opphold

Føre: Rødt/klister/kortfeller/vanskelig

Tidsbruk: 1,75 timer

Loggfører: Hilde

Litt udefinerbart hva slags tur dette var; Først var vi 8 damer pr ski. Her var både fjellski og løypeski, med kortfeller, med klister og undertegnede hadde smurt med absolutt alt som var i boden. Etter en kort stund var vi 6 damer på ski og to med staver og sko. Etter hvert ble flere og flere par ski etterlatt langs løypa og helt til slutt var det ingen som hadde ski. Ingen sa Juhu ned bakkene i kveld, de begeistrede utropene ble tildelt Tromsdal

stinden som lå der og lyste i sola. Idet vi skulle snu bemerket Mona at det luktet stekt. Og som om en naturlov trådte i kraft, måtte det bli en hel del teorier om hvordan dette hadde seg.

Logg 30.032016

Tur: Finnvikgammen

Trimmingser: Turid, Torhild, Grethe, , Guri, , Anne, Anne Grethe, Hilde (8 stk)

Oppmøte: Parkering like forbi krysset til Finnvikdalen

Vær: Opphold

Føre: Rødlig føre

Tidsbruk: 1,5 timer

Loggfører: Hilde

Tradisjonsfestet thur. Det eneste som manglet var regnvær. Lett til sinns oppover og lystig humør når godtene kom på bordet inne i gammen. Annes aprikoser fra selveste Coop var så populære at når vi skulle sikre oss siste rest, kom Anne Grete i skade for å totalt miste et pannebånd som hun holdt i hånda. Om hun spiste det, kastet det i lufta eller hva som skjedde vet vi ikke – det ble ikke funnet. Dette er jo pr def et kreativt seminar. Kreativiteten gikk til å diskutere fryktkultur, men vi klarte ikke konkludere om hva vi skulle frykte eller hvem som skulle frykte hvem. Men når vi vel og bra var nede ved veien, var det noen av oss som skjønte hva vi skulle frykte. Undertegnede var nemlig så ukonsentrert at hun foretok svingen ut av parkeringsplassen på en ikke-eksisterende trassé, altså grøfta. Og der stod vi med et par hjul som spant i løse lufta. Det som reddet oss var at Grethe ennå ikke hadde rukket å kjøre sin vei, og ikke minst: Handlekraftige Guri var til stede. Hun opptrådte som superkvinne mens vi andre fjamset og fnistret og fulgte ordre. Og etter diverse ulike metoder var tatt i bruk, klarte Grethe til slutt å slepe oss opp av uføret. Og dermed var all frykt avlyst!