Logg 26042017
Tur: Austeråsfjellet
Trimmingser: Johanne, Anne, Elisabet, Lillian, Anne-Grethe, Mona og Turid (7 stk)
Oppmøte: Parkeringsplassen på Kraknes kl 1900
Vær: Sol, et par små minusgrader, vindstille
Føre: Skare i skogen og silkeføre over skoggrensen
Tidsbruk: 2,5 timer
Loggfører: Turid

Kommentar: Veldig hyggelig at vår representant i Hammerfest, Anne-Grethe, var med på tur. Hun hadde ikke feller i den her byen. Istedet gikk hun på smurning som var lagret under skiene i to år. Det fungerte omså hvor godt.  For en kveldstur!! Sola fulgte oss hele veien opp og lyset lar seg ikke beskrive. For første gang i historien fikk Trimmings oppleve at det var vindstille på toppen av Austeråsfjellet. Dette var batterilading på høyt nivå. Nedturen før skoggrensen var en drøm, en seiltur på ski. I skogen måtte mange stilarter taes i bruk. Alle kom ned hel og uten skader. Takk til alle Trimmingsdamer som bidrar til at vi får slike opplevelser som dette. Det gjør oss rik!

Logg 19042017
Thur: Løypa i Håkøybotn
Trimmingser: Hilde, Turid, Anne, Johanne, Elisabet, Lillian, Grete, Sidsel og Torhild (9 stk)
Oppmøte: Vinterparkeringa i Håkøybotn kl 1930
Vær: Oppholdsvær og lettere overskyet. Cirka 0-+2 grader
Føre: Perfekt føre for el-ski (Ski med innfelte feller)

Tidsbruk: 2 timer
Loggfører: Turid

Kommentar:
Denne gangen fant alle parkeringsplassen på første forsøk og trimmingsene var raskt i siget. Løypa var ikke oppkjørt og sporene var kronglete, men det la ingen demper på turfølget. For det meste fungerte Torhild som plog med litt avløysning fra de andre. Torhild er sterk og tok på seg oppgaven med den største selvfølge. Muligens er det verd en medalje. Vi gikk strake veien til gapahuken. Der hadde vi et kort møte på veien videre. Lillan foreslo klokelig å snu og heller ta en tur andre veien også for de som følte for det. Forslaget ble godt mottatt og slik ble det. Og resultatet var enda en fin skitur.

Logg 07.10.2015

Tur: Finnvikgammen - liksom

Trimmingser: Turid, Elisabet, Sidsel, Guri, Johanne, Anne, Kirsti H, Bente, Lillian, Hilde (10 stk)

Oppmøte: Parkeringsplassen etter Finnvikkrysset

Vær: Forbausende mye opphold, mildvær

Føre: Skikkelig vårføre

Tidsbruk: 2 timer

Loggfører: Hilde

Og alle var enige om at det hadde vært tur! Vi brukte nok større del av skalaen på følelsesregisteret enn vi vanligvis gjør - altså ikke bare Ju Hu! Tidlig vår i år, gitt. Elva var åpen og vi tråkla og tråkla helt til vi fant et sted å passere. Og vi gikk og vi gikk og hadde noenlunde peil på gammen. Da den åpenbarte seg nede i lia kom bygene, det begynte å bli skjømt og vi kom vi på at vi hadde glemt å ha tidligere oppmøte. Så vi brukte vettet. Vi diskuterte litt om det var det store eller det lille vettet som ble nyttegjort, men alle var enige om at her var det bare å snu. Elisabet gledet oss med hvetebakst for andre gang i år!! Nedover bød vårføret på en utfordring eller to. Sidsel vil nok si to. Vi spesialiserte oss på fall, falloppreising med bruk av folk og trær og staver. Og jaggu kom vi oss heilskinna ned på rett løype, og kom oss over elva igjen. Nede på parkeringsplassen kom påskegodtene fram, og det gjorde susen å avrunde strabasen med litt marsipan. Dette er jo pr definisjon et kreativt seminar, så da var vel det kreative innslaget å finne veien!

Logg 29.03.2017

Tur: Lysløypå på Kvaløya

Trimmingser: Turid, Torhild, Elisabet, Sidsel, Mona, Bente, Beate, Hilde (8 stk)

Oppmøte: Karvslettlia barnehage

Vær: Mest opphold og en snøbyge til slutt

Føre: Blått føre

Tidsbruk: 2 timer +

Loggfører: Hilde

8 happy ladies på thur! Han der oppe har jo ikke spart på snøbygene i det siste, men ga oss likevel ei god luke – bare helt på slutten dryssa det litt på oss. Vi gikk og vi slarva om helgas Slarverenn og om andre ting. Beate hadde høyhela ski, men tok det med fatning. På returen kunne vi i tåka se at Sandnessundbrua gikk rett til himmels og stoppa der. Da konkluderte vi med at bilistene dro til St Peter, men ble stoppa og måtte kjøre ned igjen. Idet vi skulle forlate parkeringsplassen kom vi på at nå var det vår tur å forklare oss, men heldigvis så brua helt normal ut når vi kom så langt.