L  ogg 11.02.26

Thur: Skithur i Tromsdalen

Trimmingser: Nina, Trine, Johanne, Brit, Torthild, Johanne og Turid

Gåfraksjoene: Kari Thur oppe på Tromsøya  (Til sammen 8 stk)

Oppmøte: Friluftsparkeringa øverst i Tromsdalen kl 1900

Vær: -14-18 klart og vindstille og mengder med nordlys

Føre: Grønn/blått og mohairfeller

Tidsbruk: 1,5 timer

Loggfører: Turid


Kommentar: oppstarten var kald, 18 kuldegrader og det ble nada drøll før vi kom oss av gårde. De som var først klar, før kl 1900, måtte bare komme seg i bevegelse før neggelbiten tok dem. Oppe på første bakke ble det stopp til vi var i samlet tropp.  Her i fra og hele resten av thuren var preget av en himmel full av nordlys. Dette ble trim for nakke og øyne og fotografering. Til tider dansa det på himmelen og før vi visste ordet av det var fingre og tær iskalde. Vi fant ut at neste gang det kunne tyde på at det ble slike tilstander måtte vi ta soveposer med. 





Gåfraksjonen: Kari gikk i ensom majestet. Heldigvis ble ho også belønna med vakkert nordlys.












Logg 04.02.2026

Tur: Kvaløysletta

Trimmingser: Johanne, Trine, Aase, Bente, Hilde (5 stk)

Oppmøte: Karvslettlia

Vær: Sny/sluddfokk

Føre: Mest klabbete ever

Tidsbruk: 2 timer

Loggfører: Hilde

 

Det her e ille! Et uvanlig utsagn i Trimmings. Trines kommentar va likevel det som passa best på det som var det mest klabbete føret ever. Aase hadde smurt ski med fargepalett etter boka, men det hjalp lite. Ho tok fornuften fangen og snudde etter ei stund. Vi andre skulle gå til vi såg Kaldfjorden. Vel vi så vel hverken Kaldfjord eller så mye anna, for vi ble påspandert det blautaste snyfokket ever. Oppsummert: Klabbete, dårlig sikt, blaut. Trimmingsdamene e de beste i verden å gå en sånn tur i lag med – og derfor blei også dette en god opplevelse!



Logg 28.0126

Tur: Lysløypa øya

Trimmingser: Turid, Johanne, Elisabet, Torhild, Anne, Trine, Aase, Reidun, Merethe, Hilde (10 stk)

Oppmøte: Ch.lund

Vær: Perfekt vintervær

Føre: Perfekt

Tidsbruk: Drøyt 2 timer

Loggfører: Hilde

 

Wow! Juhu! E det mer å si? Vanvittig fine forhold, og vi tok turen helt til endes. Ikkje så lett å holde styr på Elisabet i kveld. Først blei ho borte fordi ho hadde glemt en skistav øverst i en bakke (ikkje spør korsen). Litt seinere fant vi ho i grøfta nederst i Hamnabakken – liksom i motsatt kjøreretning (ikkje spør korsen). Ellers ingen merkverdigheter, bortsett fra Torhild som hadde sitt fall i oppoverbakke (ikkje spør….) Ellers veldig hyggelig at Merethe dukka opp og va med et stykke. Alt va fint!!






 



...